SEO page title SEO description SEO keywords

Tilbake til artiklene

Read in Filipino

Gatebarnet med hjerte av gull

Filippinske Cechell Altea Oftedal vokste opp på gatene i Manila og vet hvor tøft livet kan være. Nå ønsker hun å hjelpe andre som har det vanskelig.

“Da jeg var liten trodde jeg det var helt normalt å tigge og lete etter mat i søpla”, forteller Cechell.

Hun kom til verden i fattigslige kår og hadde ikke et hjem. Moren måtte reise til Hong Kong for å jobbe som au pair da Cechell var bare 8 måneder gammel. Cechell ble igjen på Filippinene sammen med sin far, som var arbeidsløs og slet med alkohol- og rusmisbruk, slik at han ikke var i stand til å ta vare på den unge jenta. De bodde i skur laget av papp og plast, og faren var ofte fraværende på grunn av sine egne problemer.

“Det var ofte krangling og slåssing blant de voksne, men jeg lærte å ikke bli altfor skremt av det - jeg koblet det liksom ut. 

“Jeg var et glad og energisk barn, og tenkte ikke så mye over hvor ille vi egentlig hadde det. Jeg lekte med andre fattige barn. Vi sprang rundt i gatene og tok småjobber som å selge røyk og billige tøfler og sandaler - og vi tigget penger og lette etter mat som folk kastet i søpla.

Vi ble så glade hvis vi fant litt mat, da spiste vi og lekte videre. Barn er utrolig tilpasningsdyktige. Så lenge vi hadde venner å være sammen med, så følte vi at vi hadde det fint. Vi så at andre folk hadde penger, spiste på restauranter og kjøpte fine klær og ting; at det var en verden utenfor vår egen tilværelse, men vi tenkte at dette var uoppnåelig for oss.

Det høres kanskje litt rart ut, men jeg har stort sett gode minner fra barndommen.”

KAOS OG RUSMISBRUK

De voksne som hun forholdt seg til var venner og bekjente av pappaen hennes. Det var et miljø preget av mye kaos, rusmisbruk og omsorgssvikt overfor barna.

“Det var ofte krangling og slåssing blant de voksne, men jeg lærte å ikke bli altfor skremt av det, jeg koblet det liksom ut. Men det hendte at jeg var litt redd for at pappa skulle dø, siden jeg av og til så at han satte heroinsprøyte i armen og ble fjern og dårlig.”

Moren til Cechell skjønte at faren ikke kunne ta vare på jenta, og en dag kom mormoren og hentet Cechell. Faren hennes innså at det var best at bestemoren overtok omsorgen for Cechell.

Glad og energisk barn
“Jeg var et glad og energisk barn, og tenkte ikke så mye over hvor ille vi egentlig hadde det."
“Bestemor har betydd alt for meg. Hun gav meg et hjem, stelte for meg og hjalp meg på alle mulige måter. Jeg savner henne veldig nå som jeg bor i Norge, men heldigvis kan vi snakke med hverandre på telefon så ofte vi har tid. Hun har en kjempestor plass i hjertet mitt.”

RESSURSTERK OG OPTIMISTISK

Cechell har ennå ikke fylt 30 år, men har opplevd mer enn de fleste av oss gjør gjennom et helt liv. Hun var bare 8 måneder gammel da moren hennes måtte finne seg jobb i Hong Kong. Foreldrene til Cechell var aldri gift, og moren ble gravid da hun bare var 17 år gammel. Etter mange år i Hong Kong traff hun en norsk mann, giftet seg og flyttet til Norge. Da klarte hun endelig å hente jentungen sin, som på den tiden altså bodde hos bestemor på Filippinene.

“Jeg hadde ikke sett moren min siden jeg var baby. Da jeg kom til Norge var jeg 14 år, og det var en veldig stor forandring. Gjenforening med mamma, en ny pappa, ny skole, ny by, nytt land, nytt språk. Det var en enorm overgang, men jeg fant meg til rette. Jeg fikk venner på skolen, men opplevde også en del mobbing.”

Norge var det en enorm overgang
Da Cechell kom til Norge var det en enorm overgang; gjenforening med sin mor, en ny pappa, ny skole, ny by, nytt land, nytt språk.
Det er aldri greit å være annerledes blant barn og ungdommer. Cechell fikk føle det i form av stygge kommentarer om klærne sine og utseendet sitt. Hun var flink på skolen og fikk gode karakterer, men selv dét ble hun mobbet for. Også i voksen alder har hun opplevd ubehagelige, rasistiske episoder. Men den resurssterke og optimistiske jenta mister aldri motet.

“Jeg føler meg heldig som får bo i dette flotte landet, og ha muligheter til utdannelse og jobb. Jeg kan bli utrolig lei meg når noen slenger stygge bemerkninger til meg og prøver å tråkke på meg fordi jeg har en annerledes bakgrunn og et asiatisk utseende, men jeg reiser meg fort igjen; lar meg aldri knekke.

Men hverdagsrasisme og forskjellsbehandling er noe vi må ta på alvor. Jeg beholdt etternavnet Oftedal selv om moren min og stefaren min skilte seg etter noen år. Jeg tenkte at det ville være lettere å få jobb hvis man har et norsk etternavn. Det burde ikke være slikt, men jeg har opplevd rasisme både på jobb og i hverdagslivet.”

- Jeg er realistisk nok til å skjønne at ikke alle kan få det sånn som vi har det her i Norge, men jeg er også sta nok til å aldri gi opp.

HEARTS4KIDS

Cechell jobber hardt for å nå de målene hun setter seg. Og hun er flink og kunnskapsrik, det merker man raskt når man snakker med henne. Bakgrunnen som gatebarn i storbyen Manila har gjort henne viljesterk, og hun er kanskje mer bevisst på de viktige verdiene i livet enn de fleste av oss. For noen år siden begynte hun som tilkallingshjelp hos Bik Bok, og nå har hun steget i gradene og blitt sjef for en Bik Bok-butikk i Kristiansand.

Hun er interessert i klær, men aller mest er hun interessert i å hjelpe andre mennesker. Derfor startet hun hjelpeorganisasjonen Hearts4Kids Philippines for fem år siden. Hearts4Kids Philippines samler inn penger, klær og leketøy for å hjelpe gatebarn i slummen i Manila – der Cechell selv kommer fra. Hearts4Kids er en internasjonal, anerkjent organisasjon.

“Hearts4Kids Philippines er mitt hjertebarn, og det kommer jeg til å bruke resten av livet på. Du kan godt skrive at folk kan besøke hjemmesiden vår www.hearts4kids.no og se hva vi jobber med. Vi trenger all den støtten vi kan få. Et lite bidrag fra oss som bor i Norge kan utgjøre en stor forskjell for fattige barn på Filippinene. En hundrelapp kan for eksempel dekke skolegang for et barn i et helt år. Alle bidrag er verdifulle.”

Hearts4Kids Philippines
Hearts4Kids Philippines er mitt hjertebarn, og det kommer jeg til å bruke resten av livet på.

“DRØMMELAND”

Cechell har fått mye anerkjennelse for arbeidet hun gjør i Hearts4Kids. Hun har blitt intervjuet i store medier og skrevet kronikker i avisene, og det har til og med blitt laget en dokumentarfilm om henne: «Drømmeland».

“Men det største av alt var å reise tilbake til Manila og gatene hvor jeg jeg vokste opp. Det var så rørende å møte gamle venner igjen etter alle disse årene. Vi holdt rundt hverandre og gråt av glede, og snakket om gamle dager og alt vi fant på da vi var unge. Men det var også trist å se nye generasjoner vokser opp på gata.

Jeg er realistisk nok til å skjønne at ikke alle kan få det sånn som vi har det her i Norge, men jeg er også sta nok til å aldri gi opp. Jeg vil jobbe og gjøre alt jeg kan for å hjelpe andre til å få et bedre liv. Pappa har fått mer orden på livet sitt med årene, og nå hjelper han meg mye med Hearts4Kids, han organiserer en del av det som skjer der nede.

Norge er mitt hjem nå, og jeg ser ikke for meg å reise tilbake til Filippinene for å bo der. Jeg har jobb, kjæreste og et liv i Norge, og føler at jeg kan bidra mest ved å bo her og jobbe med Hearts4Kids. Men jeg er like mye filippinsk som norsk, og det er alltid fint og litt følelsesladet å reise ned dit. Lukten av en varm, asiatisk storby, folkelivet, maten, kulturen og væremåten... slike ting forlater deg aldri.”

Har du en historie å dele med oss?

Kontakt oss her

Trenger du hjelp?

Chat med oss

Man - fre: 08-18
Lørdag: 10-15:30 Søndag: Stengt

Ring 06160

Man - fre: 08-19
Lørdag: 10-15:30

Ringer du fra utlandet?
+47 967 06 160


Ordinære takster gjelder: se priser her

Send e-post

Få svar innen 48 timer

Besøk oss i
MyCall Shop

Brugata 1, Oslo
Man - Lør: 10-18

Eller en av våre 5500 utsalgsteder

Lukk Meny Lukk Min Side Lukk Søk Meny