Musikalsk og energisk

Faste gigs på et av Oslos hotteste utesteder eller jobb som musikksnurrer på bryllupsfest: Som DJ ser norsk-filippinske Jasper Mesina De Claro positivt på alle utfordringer.

Jasper med kjæresten Kine på Cafe Sara — Jasper og kjæresten på Café Sara.

Jasper er født i Norge. Han vokste opp på Teisen i Oslo, og trives godt i byen. Men han liker å ta seg en tur i marka sammen med kjæresten Kine også, forteller han når vi sitter på Cafe Sara i Torggata og slurper Coca Cola en søndag ettermiddag.

Han ser uforskammet opplagt ut, særlig med tanke på at han kvelden før har vært DJ på Angst Bar – en av hovedstadens kuleste utesteder.

«Man må være energisk og i bra humør når man spiller musikk for folk som er ute for å hygge seg og ha det gøy. Så jeg tar jo noen drinker i løpet av en lang kveld bak DJ-pulten. Men jeg passer på å ikke overdrive, det gjelder å ha kontroll. Jeg har gått på noen smeller før, og har vel lært etter hvert,» sier Jasper og ler.

VOKSTE OPP I FILIPPINSK MILJØ

Han er en sånn type som utstråler energi og gode vibber, samtidig som han er jordnær, vennlig og enkel å prate med. Verbal og humoristisk. Mildt og fokusert blikk. En bra mann, rett og slett.

«Jeg har alltid vært energisk. Jeg fikk mange anmerkninger for bråk i klasserommet da jeg gikk på skolen. Ikke fordi jeg gjorde så mye alvorlig galt, men fordi jeg aldri klarte å sitte i ro, var overalt hele tiden. Snakket mye og hadde alltid høyt tempo”, forteller Jasper og smiler bredt.»

Moren til Jasper kom til Norge på slutten av 70-tallet for å jobbe, og bodde først i Tromsø. Et par år senere flyttet hun til Førde, og fikk også mannen sin – faren til Jasper – til Norge. Etter noen år flyttet familien til Oslo, og i 1988 kom Jasper til verden. Han er med andre ord andregenerasjons innvandrer, og har en søster og en bror.

- Det har alltid vært en diskusjon i familien om hvem jeg har arvet dansingen fra, for ingen av foreldrene mine er særlig flinke til å danse.

«Jeg gikk på St. Sunniva skole, og hadde mange venner med samme bakgrunn som meg. Altså norsk-filippinere som enten er født i Norge, eller kom hit da de var små. Bare i kullet mitt var vi åtte stykker fra Filippinene. Det filippinske miljøet i Oslo var tett knyttet på den tiden, nesten alle kjente hverandre.»

«På St. Sunniva og med de filippinske vennene jeg hadde, så havnet man på mange måter i en slags boble. Vi lærte norsk språk og væremåte, men også å ta vare på vårt eget språk og filippinsk kultur. Veldig mange av vennene mine fra barndommen har jeg kontakt med fremdeles.»

«Etter hvert har det kommet stadig flere filippinere til Norge, og jeg tror nok folk føler et slags fellesskap og tilhørighet når de møter hverandre, men jeg kjenner ikke «alle» sånn som jeg gjorde før, siden miljøet har blitt så stort nå.»

Sterk identitet

Jasper snakker naturligvis perfekt norsk. Det som imidlertid er skikkelig imponerende, er at han også snakker flytende filippinsk. Der har foreldrene hans og det filippinske miljøet han vokste opp i gjort en god jobb, for det er fort gjort for andregenerasjonsinnvandrere å miste morsmålet.

«Jeg kan snakker noenlunde flytende filippinsk, ja. Og det er noe jeg er glad for. Men hvis jeg for eksempel er på Filippinene for å besøke slektninger, så hører nok folk at jeg ikke snakker perfekt filippinsk, hehe.»

«Jeg føler meg minst like filippinsk som norsk. Det er en sterk identitet der, med skikker og tradisjoner og tankemåte, som aldri forsvinner for min del.»

«Det er mye som trekker meg mot Filippinene, men maten er kanskje den sterkeste faktoren, haha. Filippinsk mat er overlegent godt.»

Det var takket være det gode nettverket han hadde, at Jasper fikk fotfeste i bransjen og prøvd seg som DJ.

Jasper har slektninger på Filippinene og har vært der mange ganger. Mesteparten av kontakten med hjemlandet går gjennom foreldrene hans, moren hans ringer hjem minst et par ganger i uken. Men det har også hendt at Jasper har vært på ferie der på egenhånd, og da passer han alltid på å stikke innom på besøk.

«Det er veldig mye fin natur og spennende ting å oppleve der. Samtidig er det også mye som får deg til å reflektere over hvor privilegerte vi er som bor i Norge. Orkaner og ødeleggelser, hjemløshet, fattigdom, gatebarn. Det kan gjøre vondt å se på, og det får deg til å holde beina på bakken.»

MUSIKKIMPULSER FRA STOREBROR

Musikken ble tidlig en stor lidenskap i livet til Jasper, eller Jas som han kalles blant venner. Allerede som seksåring begynte han på piano. Selv om han elsket basket og fotball også, tok musikken stadig mer plass. Særlig var han opptatt av rytmer. Unge Jasper gikk ofte rundt og trommet på ting og tang mens han hadde en eller annen beat i hodet, og dette er en vane han har dratt med seg inn i voksen alder også.

«Jeg fikk mye impulser og musikalske inspirasjoner fra storebroren min, og veldig mye av den musikken jeg digget, kom gjennom han. Og det er stort sett den musikken jeg har tatt med meg videre. Mye av det jeg spiller på DJ-settene nå, er musikk som jeg vokste opp med. Gammel RnB som Bobby Brown, Janet Jackson og flere andre. Og ikke minst hip hop fra den tiden. Jeg får jo med meg nyere ting også, men det slår meg ikke like bra som de gamle greiene.»

Det var takket være det gode nettverket han hadde, at Jasper fikk fotfeste i bransjen og prøvd seg som DJ.

Impulser og musikalske inspirasjoner fra storebroren — Jeg fikk mye impulser og musikalske inspirasjoner fra storebroren min, og veldig mye av den musikken jeg digget, kom gjennom han.

«Bestekompisen min Mike, som er fotograf og kjenner mange i musikkmiljøet, har alltid visst at jeg var keen på å spille musikk, liker å mikse låter og lage egne ting. Gjennom han ble jeg kjent med rapperen Arif, som er blant de største i Norge akkurat nå. Arif pushet og motiverte meg og introduserte meg for folk han kjente. Jeg har sett på andre DJs, studert hvordan de gjør ting og lært meg å bruke utstyret på egen hånd. Etter hvert fikk jeg litt jobber her og der.»

- Jeg har venner og kolleger med forskjellige bakgrunner og av ulike nasjonaliteter. Dans er grenseløs. Å utfolde seg fysisk er et fellesspråk.

«Jobben på Angst Bar måtte jeg mase meg litt til, selv om jeg kjente eieren Misgina fra før av. Han mente først at baren hadde en musikkprofil som ikke passer overens med de greiene jeg holdt på med. Men etter et sett jeg gjorde på Internasjonalen, en kveld Misgina også var der, tror jeg, så gav han meg sjansen på Angst. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten Internasjonalen og Angst.»

BANGLA-BRYLLUP

In-steder og høy kulhetsfaktor til tross; Jasper er ikke fremmed for å ta alle slags jobber, så lenge han synes de er morsomme. Brylluper og andre tilstelninger, ikke noe problem. Og han er ikke voldsomt opptatt av at han kanskje må gå litt på akkord med sin egen musikksmak i enkelte sammenhenger. Jasper er mest opptatt av totalopplevelsen som jobben gir ham.

«Den gøyeste bryllupsjobben jeg har gjort, var et stort indisk bryllup. Dagen man skal gifte seg er kanskje den største dagen i livet, og jeg skjønner at folk ikke vil at noe skal gå galt, at DJ’n skal spille musikk som skremmer gjestene og sånt. Så jeg spurte dem om hva de ville at jeg skulle spille, men brudeparet sa bare «Jas, kjør på, gjør som du vil». Så jeg satte i gang med mitt, og utover kvelden kom det også masse requests fra gjestene om bangla musikk, og det var artig. Heldigvis hadde jeg wifi og kunne laste ned ting fortløpende, folk hadde det helt supert. Det å se responsen og gleden er grunnen til at jeg gjør dette her.»

Veldig få i Norge lever av å være DJ, og for Jaspers del, så er det jobben som avdelingssjef på butikken YME i Paleet som er hovedinntekten hans.

«Jeg klarer faktisk å balansere dagjobben og nattejobben ganske bra», slår han fast.

«Jeg har hatt spillejobber kvelden før og kommet sent hjem, for så å stå opp tidlig dagen etter og gå på jobb. Det er seigt å stå opp, men man klarer å kombinere hvis man har kontroll, og jeg synes det er verdt det.»

«DJ-jobbene er en fin sideinntekt, men klart, det hadde vært en drøm å kunne leve av det.»